Jeg leste denne artikkelen om Sebastian Thrun med en viss skepsis, er det mulig å tilføre 160 000 elever de samme kunnskapene via digitalt nettverk for så å forvente at alle skulle kunne utføre den samme oppgaven. Min første innskytelse var at høyst sannsynlig ville noen falle utenfor og jeg vurderte det også dit hen at her kunne umulig alle elevene være motiverte nok til å gjennomføre undervisningen. Tidligere kompetanse måtte ha en avgjørende betydning for om elevene ved Stanford kunne henge med i klassen.
Dette er nok mulig å gjennomføre til en viss grad. Nå er det vel mest nyhetens interesse, men vi vet at mye innen undervisning vil bruke sosiale nettverk, – multimedia etc. i fremtiden er det liten tvil om, Men hvor mye smartere vi blir av det vet vi jo ingen. Matematikken blir ikke enklere av den grunn så det spørs hvor mye bedre eller verre det er å jobbe med venner på nett enn i klasserom. Satt litt på spissen hvor mye kan sosiale media ta over for reiser, sex og mat??? Læring er nok mindre fysisk relatert men det går en grense her også, men den vil flyttes med teknologisk utvikling og pedagogisk erfaring.
Dette ble der
for en enda mere interessant studie av boken med tittelen «Smart Læring» av Arne Krokan og spesielt deler av kapittel 4 som omhandler temaet om læring; er vi «født sånn eller blitt sånn» bruken av teknologiske og sosiale media endrer dette vår hjerne og læringskapasitet vår.
I undervisningen i dag er det utviklet flere kurs og verktøyer som bygger opp under kompetansen rundt læring og pedagogikken rundt dette, spesielt på universitet og høyskolenivå skal det være slik at du skal utvikle ferdigheter, relasjoner og refleksjoner som støtter oppunder kompetansenivået. Men det er fult mulig å ha kunnskap uten å være kompetent, det fleste av oss bringer med seg mye tillært kompetanse og i mange tilfeller er dette aktiviteter som er varig gjentagende og gitt praksis. Slik gjør vi det, fordi det har vært mest fornuftig og er «best pratice».
Dagens lærere vil også si at dagens aktiviteter og læringsteknologier er der for å ivareta elevene og deres fokus, og for å knytte oppmerksomheten til undervisningen slik at den kan være motiverende nok. Arne Krokan definerer også to typer mennesker de «digitale immigrantene» og «de innfødte». Der den digitale immigranten er de som leser bruksanvisningen og de «innfødte» de som er så kjappe i hode, eller har naturlig legning for å ta seg fram selv om de ikke leser bruksanvisningen. Dagens generasjon finner dette på nettet og til et minimum av tid, så de har ikke bruk for bruksanvisninger. Derfor blir de også kalt digitale innfødte når de deler kunnskap på denne måten, de har ikke bare tilgang til teknologi, men de vet også hvordan de skal utnytte den, og ikke minst hvordan de kan lære det de ikke behersker fra før.
Kevin Kelly (2010) har studert hvordan mennesker ble mennesker og hva skjedde da Homo Sapiens utkonkurrerte neandertalerne. Kelly kommer blant annet til at årsaken til dette er at i løpet av de om lag 100 generasjonene dette har skjedd var det utviklet større hjernekapasitet og dermed også evne til innovasjon, nyskaping, kommunikasjon og et mer avansert språk. Innovasjonsevnen gjør oss i stand til å overleve og tilpasse oss endrede forutsetninger, og dermed bringe arten videre. Vi er på en måte forhånds programmert til å takle endringer selv om disse tilsynelatende kan være uoverkommelige mengder data, så sorterer hjernen og sanseutrykkene våre ut det som er best og behandler dette for oss. Her er vel en interessant teori at vi fortsatt er naturmennesker, for i en stressende periode, melder behovet for å koble ut og da søker vi ofte tilbake til roen gjerne i naturen for å få klarert hjernen.
På samme måte er dette et viktig punkt i læringssituasjoner, når vi da prøver å konsentrere oss om fokusere for å opprettholde evnen til fornying og inntak av ny kunnskaper dette med på å styrke læringsevnen i langt større grad enn gamle vaner. Man stimulerer hjernen til fornybar aktivitet på samme måte som å bygge muskler under trening.
Så da er det et nærliggende spørsmålet, når du har kjørt deg fast i gamle arbeidsmønster og rutiner både på jobb og i hverdagen, så er vel den beste læringen å starte helt på nytt med blanke ark. For det er ikke evnen men viljen til endring som er avgjørende for om du skal lykkes i ny læring.
RagnhilE 
0 Responses to “Læringsevne eller læringsvilje … ?”