Hvordan kan sosiale medier bidra til markedsføring, spredning og videreføring av resultater fra EU-prosjekter?

GRUPPEOPPGAVE DIGITAL ØKONOMI           SOS6501 – HØST 2012, versjon 14.okt

(Lisbeth Vassaas, Sanda Knutson, Ragnhild Eleftheriadis)

Hvordan kan sosiale medier bidra til markedsføring, spredning og videreføring av resultater fra EU-prosjekter?

1.    Innledning

Utvikling av teknologi og enorm vekst av sosiale medier har endret verden, organisasjoner og selv oss mennesker. Digitaliseringen er blitt en del av vår hverdag og bruk av Internett endrer vår måte å kommunisere, lære og å få informasjon på. Med denne oppgaven ønsker vi å drøfte mulighet til å bruke sosiale medier i arbeidsliv, med fokus på EU-prosjekter. Teknologien er tilgjengelig, og venter bare å bli tatt i bruk. Problemet som kan oppstå kan være mønstre mennesker arbeider på. Det kan være utfordring til å endre fasit på arbeid og forstå nytte av å bruke sosiale medier. Riktig bruk av sosiale medier kan være et nyttig i prosjektarbeid.

Skal EU-prosjekt lykkes eller ikke, er det bland annet avhengig av hvordan de ulike partene arbeider sammen. Prosjektene kjennetegnes ved ulike typer organisasjoner, mangfold av erfaringer, evner, geografiske distanse, osv. Det er mange trinn i et EU-prosjekt. Derfor ser vi en åpen mulighet til å bruke sosiale medier i EU-prosjektarbeid for å gjøre jobben lettere.

Vi argumenterer for at sosiale medier kan ha en stor rolle i å øke effekten av aktiviteter i et EU-prosjekt. Med oppgaven ønsker vi å belyse følgende perspektiver innenfor problemstillingen: læringsfaktor og kommunikasjonselement. Vi skal med dette drøfte muligheter til å praktisere bruk av sosiale medier på en smart og effektiv måte for å øke kunnskapsdeling og utvikle læringsprosesser gjennom arbeid. Ved en innføring av effektiv bruk av digitale medier som kan gjøre det lettere å dele informasjon om aktiviteter i et EU-prosjekt, ville det kunne skape nettverkseffektene som igjen fører til nye og store forbedringer i EU-prosjektarbeid.

Den raske utviklingen og utbredelsen av digital teknologi samt en enorm vekst i bruken av sosiale medier har endret verden, organisasjoner og relasjonene mellom mennesker. Digitaliseringen er blitt en del av vår hverdag og bruk av internett endrer vår måte å kommunisere, lære og skaffe oss informasjon på. Med denne oppgaven ønsker vi å drøfte muligheten for å bruke sosiale medier i forskningsarbeid, med spesiell fokus på EU-prosjekter. Teknologien er gratis, lett tilgjengelig og anvendelsesområdene er nærmest uendelige.  Bruk av sosiale medier i arbeidslivet reiser en ny type problemstilling som dreier seg om å endre måten vi jobber på.  Riktig bruk av sosiale medier kan også være nyttig i forskjellige faser i prosjektarbeidet.

Ett av kriteriene for å lykkes i planlegging og gjennomføring av et EU-prosjekt er samarbeidet og kommunikasjonen mellom de ulike partene.  Prosjektene kjennetegnes ved at de ulike partnerne representerer ulike typer organisasjoner, et mangfold av erfaringer og kompetanse, stor geografisk avstand, ulike språk, tidssoner og kulturer. Det er mange trinn i et komplekst EU-prosjekt. Derfor ser vi en åpen mulighet til å bruke sosiale medier i EU-prosjektarbeid for å gjøre arbeidsoppgavene, kommunikasjon og fremdriften lettere.

2. Presentasjon av problemstilling

Med denne oppgaven ønsker vi å belyse følgende perspektiv innenfor problemstillingen: læringsfaktor og kommunikasjonselement. Vi skal med dette drøfte muligheter for å ta i bruk sosiale medier på en smart og effektiv måte for å øke kunnskapsdeling og utvikle læringsprosesser gjennom prosjektarbeid. Vår påstand er at ved effektiv bruk av digitale medier i spredning og utnyttelse av resultater fra EU-prosjekter vil det være lettere å dele informasjon mellom partnerne. I tillegg vil det kunne skape nettverkseffekter som igjen fører til nye arbeidsformer og forbedringer i spredningsaktivitetene i et EU-prosjekt. Vi argumenterer for at sosiale medier kan være et nyttig verktøy for kommunikasjon i arbeidet med å spre resultatene fra et EU-prosjekt utover den effekten vi i dag alt har ved bruk av e-mail og e-rom.

Vi vet at EUs forskningsdirektorat selv aktivt bruker eksterne kommunikasjonsmidler som Facebook, YouTube, og Twitter til å markedsføre informasjon på flere felt. Dette er ikke like aktivt brukt i markedsføring av FoU-prosjektene, selv om informasjon og kunnskapsspredning av funn i forskningsrelaterte EU-prosjekter er svært interessant for mange grupper. På sosiale og digitale media må språkføring være så lett forståelig og av en slik karakter at funnene kan oppfattes av alle parter.

Vil dette samhandlingsverktøyet være med på å bedre intern kommunikasjon og samhandling samt markedsføring og spredning av funnene i forskningen?