Hvordan kan sosiale medier bidra til å utvikle en delingskultur i EU-prosjekter?

SOS6501 – HØST 2012

Hvordan kan sosiale medier bidra til å utvikle en delingskultur i EU-prosjekter?

Medlemmene i gruppen står solidarisk ansvarlig for denne oppgaven. Arbeidet er utført selvstendig og prosjektoppgaven skal telle som del av endelig karakter.

Navn på oppgaveskriverne er Ragnhild Eleftheriadis, Sanda Knutson og Lisbeth Vassaas

Innhold

1.   Innledning,

2.   Presentasjon av problemstilling,

3    Avgrensning,

4 .  Teori,

4.1  Innledning,

4.2 Sosialemedier,

4.3  EU og den Digitale Agenda,

4.4  Kunnskapsdeling og EU-forskning,

4.5  Sosiale medier og EU-prosjekter,

5.    Empiri, 5.1 Bakgrunn,

5.2  Metode,

5.3  Beskrivelse,

6.    Drøfting,

7.    Konklusjon,

8.    Litteraturliste

 

1. Innledning

Denne besvarelsen belyser mulighetsrommet for bruk av sosiale medier i EU-prosjekter for å se hvorvidt digitale verktøy kan bidra til å utvikle en delingskultur i forskningsprosjekter.

Vi argumenterer for at smart bruk av sosiale medier kan effektivisere arbeidsprosessene og samhandlingen i forskningsprosjekter og at digitale verktøy kan gjøre tilgangen på offentlig finansiert forskning lettere for små bedrifter.

Dette er viktige argumenter fordi tilgang til forskning og deling av forskningsresultater hjelper vitenskapelige miljøer til å studere, sammenligne, lære og spre kunnskap på en bedre måte samtidig som næringslivet får lettere og billigere adgang til forskningsartikler, patenter og forskningsresultater.

Argumentet tar utgangspunkt i en case som er basert på oppgaveskrivernes erfaringer og opplevelser. Casen viser at sosiale medier og digitale møteplasser bidrar til å knytte en gruppe med samme formål godt sammen. Samtidig viser casen at det å bruke disse verktøyene representerer en barriere for enkelte grupper i samfunnet.

Oppgaven belyser og trekker frem noen perspektiver på muligheten for å bruke sosiale medier for kunnskapsdeling og resultatspredning i forskningsprosjekter.  Vi har valgt å knytte problemstillingen til markedsføring og spredning av resultater fra EU-prosjekter med særskilt vekt på forskningsprosjekter. Vi setter også søkelyset på hva som vil kreves av organisasjonen og samfunnet for å kunne utnytte de digitale verktøyene vi har tilgang til.

Hovedargumentet i besvarelsen har praktiske konsekvenser for hvordan forskningsprosjekter i EU kan komme hele samfunnet til gode. Casen understreker betydningen av resultatspredning og gode prosesser for nettverksbygging i internasjonaliseringsarbeidet. Kunnskapsdeling, utvikling av digitale ferdigheter og innovasjon er viktige byggesteiner i fremtidig økonomisk utvikling og skaper nye arbeidsplasser i Europa.

Den raske utviklingen og utbredelsen av digital teknologi samt en grensesprengende vekst i bruken av sosiale medier har endret verden, organisasjoner og samspillet mellom mennesker. Digitaliseringen er blitt en del av hverdagen i privat næringsliv, offentlig sektor, ideelle organisasjoner og våre private liv. Internett har endret vår måte å kommunisere, lære og skaffe oss informasjon på.

Teknologien er gratis, lett tilgjengelig og anvendelsesområdene er nærmest uendelige. Bruk av sosiale medier i arbeidslivet reiser derimot en ny type problemstilling som dreier seg om å endre måten vi jobber på. Vår antakelse er at smart bruk av sosiale medier kan effektivisere arbeidsprosessene og samhandlingen i forskningsprosjekter og øke kunnskapsspredningen til et grenseløst antall interessenter.

Norge er ett av de mest aktive deltakerlandene i EUs forskningsprogrammer. Deltakelse i EU-prosjekter er svært viktig fordi det gir norske forskere og norsk industri verdifull tilgang på kunnskap, kompetanse, internasjonale nettverk og resultater.  De kontaktene og relasjonene som blir etablert gjennom arbeidet i et EU-prosjekt kommer deltakerne til gode lenge etter at selve prosjektet er avsluttet.

Ett av kriteriene for å lykkes i gjennomføring av et EU-prosjekt er kvaliteten på samarbeidet og kommunikasjonen mellom de ulike partnerne.  Prosjektene kjennetegnes ved at deltakerne kommer fra ulike typer organisasjoner og representerer et mangfold av erfaringer og kompetanse. Prosjektteamet (konsortiet) skal samarbeide over betydelig geografisk avstand, med ulike språk, tidssoner og kulturer.  Prosjektene er som regel komplekse, med mange arbeidspakker og stramme tidsfrister. Samarbeidet, velviljen og tilliten mellom partnerne er helt avgjørende for kvaliteten på de avtalte leveransene i prosjektet.  Det eksisterer et gjensidig avhengighetsforhold og skjebnefellesskap mellom deltakerne og samarbeidet i teamet kan ofte bli satt på prøve. Dette er noen av argumentene for at vi ser en mulighet til å bruke sosiale medier i forskningsprosjekter for å effektivisere arbeidsoppgavene og styrke kommunikasjonen mellom partnerne.

2.  Presentasjon av problemstilling

Vår påstand er at smart bruk av sosiale medier i gjennomføring av forskningsprosjekter vil gjøre det lettere å dele informasjon og arbeidsoppgaver mellom partnerne. I tillegg vil det kunne skape nettverkseffekter som igjen fører til nye arbeidsformer og forbedringer i spredningsaktivitetene i et EU-prosjekt. Vi argumenterer for at sosiale medier kan være et nyttig verktøy i arbeidet med å spre resultatene fra et EU-prosjekt i tillegg til de tradisjonelle kanalene som epost og e-rom.

På bakgrunn av denne antakelsen ønsker vi å drøfte muligheten for å ta i bruk sosiale medier for å fremme kunnskapsdeling, øke resultatspredning og utvikle en delingskultur i forskningsprosjekter.

Vi vet at EUs direktorat for Forskning og Innovasjon aktivt bruker sosiale medier som Facebook, YouTube, Twitter og blogg i arbeidet med å spre informasjon på flere felt. Sosiale medier er ikke like aktivt brukt i markedsføring av forskningsprosjekter, selv om informasjon og spredning av funn fra forskningsrelaterte EU-prosjekter er svært interessant for mange aktører i samfunnet.

I tillegg til betraktninger rundt bruk av sosiale medier i EU-prosjekter synes vi det er svært interessant å trekke opp noen større linjer og drøfte betydningen av digital utvikling for innovasjon og økonomisk vekst i et organisatorisk og samfunnsmessig perspektiv.

3.   Avgrensning

Oppgavens problemstilling dreier seg om bruk av sosiale medier for kunnskapsdeling og informasjonsspredning av resultater fra EU-finansierte forskningsprosjekter.

De viktigste fasene i gjennomføring av et EU-prosjekt er i grove trekk følgende:

1. Nettverksbygging og partnersøk i forkant av en søknadsprosess
2. Intern kommunikasjon og samarbeid mellom partnerne når prosjektet er i gang
3. Markedsføring og spredning av resultater etter endt prosjekt

I oppgaven benytter vi for enkelhetsskyld betegnelsen EU-prosjekter når vi snakker om forskningsprosjekter, selv om mange EU-prosjekter kan ha mer utviklingsfokus enn forskningsfokus. I denne besvarelsen har vi avgrenset problemstillingen til den siste fasen hvor resultatspredning er hovedelementet.

4.  Teori

4.1 Innledning

Temaet for oppgaven dreier seg om bruk av sosiale medier i EU-prosjekter. Vi vil derfor illustrere de begrepene vi benytter med teoretiske bidrag og relevante eksempler som viser bruk av sosiale medier i EU-prosjekter. I tillegg ønsker vi å belyse hvilken digital strategi EU formulerer.

4.2.  Sosiale medier

Det finnes en rekke definisjoner av fenomenet sosiale medier og vi avgrenser oss til å trekke frem én av disse.

Sosiale medier er en gruppe internettbaserte applikasjoner som bygger på det ideologiske og teknologiske grunnlaget til Web 2.0 og som tillater opprettelse og utveksling av innhold generert av brukeren (A. Kaplan og M.Haenlein).  http://definisjoner.no/sosiale-medier.

Fenomenet Web 2.0 er relevant for denne oppgavens problemstilling. Web 2.0 er betegnelsen som brukes om overgangen fra et internett med et konglomerat av software og tjenester til en standardisert kommunikasjonsplattform som binder teknologier sammen for samhandling og publisering. Web 2.0 åpner for deltakerdrevne, interaktive nettjenester som f.eks blogg, wiki og sosiale nettverkstjenester.

Plattformen Web 2.0 gir oss muligheter til å dele, kommentere og samarbeide på en enda mer skreddersydd måte enn før. Web 2.0 skaper også andre måter vi kan forholde oss til kunnskap på og gjør det mulig å lagre og gjenfinne emner av særskilt interesse. De ønskede emnene eller taggene er blitt de nye bokmerkene og kalles derfor sosiale bokmerker (Krokan, 2012).

En utredning bestilt av Difi (Direktoratet for Forvaltning og IKT) om bruk av sosiale medier i forvaltningen viser at det i jobbsammenheng råder tvil hos ansatte i offentlig forvaltning om hva begrepet “sosiale medier” er. Det hersker en tydelig digital forvirring og utredningen konkluderer blant annet med at offentlig sektor bør kartlegge hva disse verktøyene er og hvordan og i hvilke sammenhenger de kan brukes.  Det etterlyses en klar definisjon på hvilke medier som er “sosiale medier” og hvilke som er “digitale møteplasser”. Manglende avklaring fører til at de ansatte vegrer seg for å bruke sosiale medier siden det ikke er et entydig begrep. Difi plasserer begrepene som åpne eller lukkede kanaler og kategoriserer dem slik:

• Dialogbaserte møteplasser for gjensidig uformell kontakt (Facebook, LinkedIn og Google+)
• Anvendelsesstyrte møteplasser for brukerstyrte diskusjonsarenaer (blogg)
• Prosjekt- og saksbehandlerstøtte – lukkede rom for samhandling, skriving, deling og arkivering (SharePoint, Dropbox)
• Lytte- og deleverktøy – filtrert informasjonsstrøm (RSS-lesere, digitale bokmerker)
• Digitale dugnadsarenaer – brukerskapte, kollektive samarbeidsprosjekter for kunnskapsdeling/crowdsourcing (Wikipedia)

Et annet aspekt ved sosiale medier som er relevant for vår problemstilling er begrepet kollektiv intelligens, også kalt crowdsourcing. Dette er et relevant teoretisk bidrag i diskusjonen om åpen og offentlig tilgjengelig forskning fordi det peker på hvordan kollektiv kunnskap og intelligens bidrar til å forme næringsliv, økonomi, samfunn og nasjoner. Begrepet er hentet fra James Surowieckis bidrag “Why the Many Are Smarter Than the Few and How Collective Wisdom Shapes Business, Economies, Societies and Nations”. Fenomenet kollektiv intelligens beskriver hvordan mange små bidrag fra en stor, uorganisert gruppe mennesker kan overta oppgaver som tradisjonelt utføres av enkeltpersoner. “The Crowd” fungerer som en slags kollektiv intelligens hvor individer kan jobbe sammen i åpne, virtuelle landskap. Med hjelp av digitale tjenester kan vi endre arbeidsprosessene og gjennom dette skape en kollektiv intelligens (Krokan 2010).

Ett interessant trekk ved kommunikasjonsplattformen Web 2.0 er begrepet syndikering. Dette begrepet har stor overføringsverdi til kunnskapsdeling i EU-prosjekter og spredning av forskningsresultater.  Med syndikering menes at innholdet på en nettside gjøres tilgjengelig på andre nettsider. Gjennom RSS (Really Simple Syndication) kan en nettleser automatisk hente data fra andre nettsteder etter hvert som data fra disse blir publisert. Bruk av Web 2.0 på denne måten gjør det mulig å flytte data fra ett område til et annet, ta vare på data som publiseres og deretter reorganisere bruken av disse dataene (Krokan, 2012)

Overført til forskningens verden kan dette være en ny mulighet for forskningsmiljøer og næringsliv til å hente inn forskningsresultater på en effektiv måte. Mark Granovetter (Krokan, 2010) har noen interessante betraktninger om nettverksdannelser og som gir verdifulle bidrag til refleksjoner om hvilke effekter de sosiale nettverkene har. M.Granovetter skiller mellom sterke og svake bånd og oppsummerer sine betraktninger i det han kaller “styrken i svake bånd” (Krokan,2012). Disse betraktningene er relevante for denne oppgaven fordi de peker på hvordan relativt svake bånd i sosiale nettverk kan brukes for å hente og dele kunnskap og ekspertise. Dette er også relevant i en kontekst som dreier seg om innovasjon og forståelsen av hvilke faktorer som fremmer innovasjon og verdiskaping.

Forskningsleder Martin Gjelsvik ved IRIS i Stavanger hevder at regionalt samarbeid ikke har noen effekt på nyskaping i bedrifter. Tallet på regionale partnere har ingen betydning for hvor nyskapende en bedrift er. Derimot spiller internasjonale partnere en stor rolle.

De mest innovative bedriftene er de som har flest internasjonale partnere. For hver ny internasjonal partner øker sjansen for produktinnovasjon med 20 %. Disse funnene er basert på en nylig gjennomført undersøkelse blant 1600 bedrifter i de 5 største byene i Norge.

http://www.forskning.no/artikler/2012/september/333091

M. Castells og G. Cardoso understreker betydningen av kreativitet og innovasjon og peker på at vi befinner oss ved et veiskille når det gjelder utviklingen av nettverkssamfunnet. De hevder at det finnes et ekstraordinært potensiale i mennesket som kan utvinnes ved å bruke nye teknologier for kommunikasjon, etablering av nettverk, i nye former for sosial organisering og kulturell nyskaping. Det må være mulig å endre vårt kapitalistiske tenkesett slik at vi kan få etablert nye modeller for intellektuelle rettigheter (IPR) og gjennom dette få spredt teknologisk utvikling som kan dekke menneskers behov over hele kloden. Dette er noe av årsaken til at diskusjonen om IPR har så stor strategisk betydning i et globalt perspektiv.

Kreativitet og innovasjon er de viktigste drivkreftene for verdiskaping og sosial forandring i samfunnet.   Digitale nettverk som driver interaktive kreative prosesser blir sterkt motarbeidet av IPR-lovgivningen fra den gamle industrielle perioden. Store selskaper har bygget sin vekst og makt på kontroll over disse rettighetene, uavhengig av nye vilkår for innovasjon. Dette gjør at det blir enda vanskeligere for bedrifter og myndigheter å få frem budskapet om innovasjon.  Innovasjonsinnhøstingen for et intellektuelt konservativt næringsliv kan blokkere for de nye innovasjonsbølgene som de kreative næringene og andre aktører i nettverksøkonomien er avhengige av. Dette får enda større effekter i den globale konkurransen. Internasjonale avtaler må omdefinere IPR og styrke den godt etablerte praksis om åpen kildekode. Dette er helt nødvendig dersom vi skal kunne sikre gode vilkår for innovasjon og kreativitet som samfunnet er helt avhengig av for å kunne overleve.

I den nye økonomiske verdensorden er tilgang til informasjon kilden til nye produkter, vekst og verdiskaping. Synet på kunnskap som et universelt gode har åpnet for muligheten til å markedsføre kunnskap som en vare. Kunnskap og informasjon er blitt enda ett produkt på den globale markedsplassen.

Europa omtales som en innovativ region målt i nye produktideer og produksjonsprosesser, men scorer lavt på kreativitet i utvikling av nye forretningsmodeller. Derfor er det behov for finansiering for å fremme forskning, utvikling og opplæring i forretningskreativitet.

http://www.umass.edu/digitalcenter/research/pdfs/JF_NetworkSociety.pdf

4.3   EU og den Digitale Agenda

Neelie Kroes, visepresident i Europakommisjonen med ansvar for den Digitale Agenda, sier i sin tale Building eEurope together i april 2012;

“The digital economy is changing our world. The facts are stark. The European Internet economy is already bigger thanBelgium’s economy; and growing faster than the Chinese. Already worth hundredsof billions of euros, in a few years, it could reach over 5% of EU GDP. And by 2016, online spending could account for over one retail euro in ten.”

Europa sakker akterut i forhold til store industrinasjoner når det gjelder utbygging av fibernett og bredbånd. Japan har allerede mer enn 18 millioner abonnenter på fiberbredbånd, Kina har 35 millioner forbindelser mens de største EU-landene kun har noen hundretusen fiberabonnenter.  Europa trenger raskere bredbånd, digitale ferdigheter og investeringer i innovasjon. 3 innsatsområder må styrkes for å få vekst og verdiskaping:

• Et juridisk rammeverk som kan åpne for et dynamisk, digitalt fellesmarked i Europa.Vi trenger et Cloud-vennlig rammeverk med entydige regler for databeskyttelse, transport av data over jurisdiksjoner samt produkt- og tjenesteansvar.

• Nettverksinfrastruktur og hurtig bredbånd. Mangelen på nettverkskapasitet vil kvele all utvikling av apps og digitale tjenester innen få år dersom ikke noe gjøres. 10 % – poeng økning i bredbåndspenetrasjon kan bety inntil 1,5 % vekst i BNP.

•  Humankapital Snart vil 90 % av alle jobber kreve digitale ferdigheter.Europa mangler høyt utdannet arbeidskraft innen IKT, og innen få år kan vi oppleve et underskudd på 700 000 arbeidsplasser innen IKT.  Kroes har foreslått for samtlige medlemsland i EU om å utnevne en “digital champion” som skal fremme utviklingen av digitale ferdigheter i sitt land og jobbe med representanter fra offentlig sektor, privat næringsliv og frivillige organisasjoner for å tilpasse aktiviteter på nasjonalt så vel som på regionalt nivå.

www.blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes

EU har satt den digitale økonomien på agendaen. De ønsker å åpne opp forskningen og peker på de fordelene dette vil gi. Vitenskapelig informasjon må bli billigere og lettere tilgjengelig. Adgang til publiserte forskningsresultater krever i økende grad kostbare abonnement på ulike tidsskrift. Dette kan være et hinder for små virksomheter. Hindringene for offentlige aktører til å få adgang til forskning gjelder til tross for at forskningen er betalt av det offentlige gjennom skattebetalerne som faktisk er de største bidragsyterne til forskning i Europa via nasjonale fond og EU-forskningsfond.

Bedre tilgang kan også hjelpe forskning og innovasjon i seg selv. Å dele forskningsresultater hjelper de vitenskapelige miljøene til å studere, sammenligne, lære og spre kunnskap på en raskere og bedre måte. Åpenhet fremmer bruken av nye verktøy som eksempelvis storskala informasjonsanalyser, noe som kan medføre gjennombrudd i medisinsk behandling, eller textmining som er nyttig på flere ulike felt. I et tidsskrift finner vi interessante betraktninger om tekstfangst:

Textmining is a vital 21st-century research method. It uses powerful computers to find links between drugs and side effects, or genes and diseases that are hidden within the vast scientific literature. These are discoveries that a person scouring through papers one by one may never notice.

Tekstfangst er en metode med stort potensial. En nylig offentliggjort rapport fra McKinsey Global Institute konkluderer med at big data-teknologier som tekst- og datafangst har potensial til å skape 250 mrd euro i årlig verdi for Europas økonomi dersom forskere får adgang til å utnytte dette fullt ut. J. Alok, 2012

Slik tekstfangst er også nyttig for små, innovative bedrifter. Dersom bedriftene får rask adgang til forskning kan de bringe sine produkter til markedet 2 år før tiden. Styrelsen for Forskning og Innovation i Danmark hevder at små bedrifter har problemer med å få adgang til forskningsartikler, patentinformasjon, vitenskapelige og tekniske standarder, teknisk informasjon og markedsinformasjon. Adgangsbarrierer og forsinkelser koster penger. I følge rapporten tar det i gjennomsnitt 2,2 år lengre å utvikle eller introdusere nye produkter uten bruk av akademisk forskning. For nye produkter vil en forsinkelse på 2,2 år bety at en bedrift i snitt mister om lag 36 mill.kroner i omsetning. Rapporten konkluderer med at det er behov for lettere og billigere adgang til forskningsartikler, patenter, lover og administrative bestemmelser. Styrelsen for forsking og innovasjon i Danmark ,2012.

4.4   Kunnskapsdeling og EU-forskning

 EUs programmer er et verktøy for å gjennomføre EU’s politikk og strategiske satsinger som skal støtte samarbeid mellom medlemslandene og fremme utvalgte sektorer og politikkområder. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge som fullverdig medlem i mange av EU’s programområder og deltar i dag i 19 tematiske EU-programmer.

Norske forskere som deltar i EU-forskningen sikrer Norge verdifull tilgang på resultater og kunnskap. Veien frem til resultatene går gjennom samarbeid på tvers av faglige og nasjonale grenser. Forskere som lykkes med sine EU-søknader fremhever verdien av å være en del av et internasjonalt nettverk.

Det brede internasjonale samarbeidet Norge deltar i betyr at vi som nasjon får tilgang på kunnskap og forskningsresultater mange ganger vår egen innsats. På denne måten får norske forskere også muligheten til å benytte utstyr og installasjoner de ellers ikke har tilgang til. I tillegg skaffer de seg et verdifullt nettverk de kan ha glede av lenge etter at det aktuelle prosjektsamarbeidet er avsluttet. www.norgesforskningsrad.no

Partnere i EU-prosjekter forplikter seg til å markedsføre og spre resultater og funn fra prosjektene de deltar i. Informasjonsformidling, deling og utnyttelse av prosjektresultater er altså en integrert del av et EU-prosjekt.

I litteraturen om den digitale økonomien finner vi noen interessante betraktninger som er relevante for vår problemstilling i denne oppgaven. Organisatoriske konsekvenser av nettverksøkonomien dreier seg om at holdningene til å dele kunnskap har endret seg over de siste årene.

«En slik åpenhet er også starten på en delekultur der den digitale dugnaden utvikles, ikke bare med tanke på at en skal skape goder som er mest nyttige for en selv, men fordi at en ved å stille sin kunnskap til rådighet for fellesskapet også opplever at flere andre utvikler tjenester som er nyttige for den som startet det hele.» (Krokan, 2010)

Nettverksøkonomien åpner organisasjonene og gjør det interessant å koordinere små enheter. Når friksjonen i organisasjonene fjernes blir det mye mer effektivt å koordinere aktiviteter i nettverk, enn gjennom de tradisjonelle industrielle organisasjonenes verdikjeder. For å forstå de organisatoriske konsekvensene av nettverksøkonomien er det nødvendig å analysere virksomhetens arbeidsprosesser. Arbeidsprosesser og organisasjon må tilpasses de nye mulighetene som digitale tjenester gir ved å utnytte nye digitale plattformer for kommunikasjon, kunnskapsdeling og samarbeid. Tradisjonelle, nasjonale reguleringer blir lempet på eller opphevet for å tilpasse stadig flere deler av samfunnet til en åpen, global konkurransesituasjon(Krokan, 2010).

En slik nettverkseffekt gjennom utveksling og debatt om forskningsresultater kan generere nye innovasjoner, samarbeid over landegrenser og nye produkter og tjenester, altså gi en god nettverkseffekt.  I dette tilfelle kan vi snakke om nettverkseksternaliteter. Med dette forstår vi en fordel andre brukere i nettverket får ved at jeg også er deltaker i nettverket.  Nettverkseffekter krever at jeg også deltar aktivt i nettverket og selv er en aktiv bidragsyter. Gjennom denne aktiviteten oppstår nettets delingskultur. Dette betyr at hvis jeg deler mine resultater med andre vil jeg også få tilgang til andres resultater.

«Dette kan da bli som en digital dugnad som berører spørsmålet om motivasjon, rettferdig fordeling av felles arbeidsoppgaver, om gratispassasjerer og om å stille sin kunnskap og sine ressurser tilgjengelig til beste for fellesskapet.»(Krokan, 2010).

Ved å dele kunnskap og interesser på nettet kan vi få en mekanisme som i det digitale språket kalles long tail. Med begrepet “long tail” eller “Den lange halen” menes produkter eller tema det er liten etterspørsel etter. Mange av de gamle, smale og sære bokutgivelsene som det ikke har vært noen stor etterspørsel etter kan nå komme frem i anbefalingssystemet til Amazon når kunden kjøper en annen bok. De gamle, smale utgivelsene trekkes frem igjen fordi de kan låne oppmerksomhet fra nyere produkter (Krokan, 2010).Den samme long tail-effekten kan være et relevant perspektiv i diskusjonene om åpen forskning og delekulturen i EU-prosjekter.

4.5   Sosiale medier og EU-prosjekter

Ett eksempel på et EU-prosjekt som nylig har tatt i bruk sosiale medier i sin spredningsaktivitet er Prosjektet Web2LLP. Prosjektet ble lansert i januar 2012 med mål om å fremme spredningsstrategier i prosjekter fra programmer innen Lifelong Learning ved å tilby individuell støtte og opplæring i integrering av sosiale media, Best Practice og deling av ressurser.  Fra 2013 får prosjektledere tilbud om denne tjenesten gjennom Comenius/Grundvig-programmene i EU.  Under kick-off i februar 2012 ble det etablert en Twitter-kanal og en egen Diigo-gruppe for deling av ressurser og kunnskap.

I følge uttalelser fra dette prosjektet vil sprednings- og delingseffekten ved bruk av sosiale media i EU-prosjekter være betydelig, men de peker samtidig på en del hindringer og barrierer som må avklares og ryddes før de ulike mulighetene kan tas i bruk.

Hindringer/barrierer ved bruk av sosiale medier i EU-prosjekter:

• Etikk rundt publisering på twitter og andre sosiale nettsamfunn
• Lovverk (uklarheter hvorvidt blogg er et offentlig dokument eller ikke)
• Sensitiv informasjon, sikkerhet og personvern
• Juridiske forhold (spesielt IPR)
• Roller (avklaring av hvorvidt avsender har privat eller offentlig rolle)

Dette er spesielt relevant i det øyeblikk resultatet av EU-prosjektet skal markedsføres overfor eksterne interessenter.

I FP7 – prosjekter (7.rammeprogram for FoU i EU) har partnerne en forpliktelse til å spre resultatene fra prosjektet. Dette betyr at resultatene skal offentliggjøres ved hjelp av vitenskapelige artikler, websider eller konferanser. EU-kommisjonen anbefaler også å knytte seg til Open Access Movement, et åpent nettsted hvor andre aktører kan få tilgang til resultatene fra offentlig finansierte prosjekter. I konsortieavtalen vil partnerne inngå avtale om hvilke kanaler som skal benyttes for spredning av resultatene. Det er også mulig å inngå avtale om taushetserklæring som spesifiserer hvilke elementer som skal holdes fortrolig både under og etter at prosjektet er avsluttet. Det er derfor viktig at disse forholdene er avklart før detaljer om prosjektet legges ut på sosiale medier.

IPR, Intellectual Property Rights, regulerer eierskapet til resultatene av et forskningsprosjekt. Eierskapet diskuteres gjennom forhandlingene etter at prosjektsøknaden er godkjent av EU og nedfelles i konsortieavtalen. De fleste prosjektene har en egen arbeidspakke med beskrivelse av spredningsaktiviteter som skal gjennomføres i prosjektet. Dette temaet diskuteres tidlig i prosjektet og avklares ofte på et seminar arrangert for å fremme markedsføring og spredning.

I en undersøkelse om bedriftsinterne sosiale medier som er laget etter oppdrag fra EU-kommisjonen kan vi lese om utbredelsen av Enterprise 2.0 i Europa.  Rapportskriverne sier at det nye egentlig ikke er teknologien, men verdiene fra Web 2.0. De betrakter Enterprise 2.0 som en nøkkel til å tilrettelegge for åpen innovasjon og innovative arbeidsmetoder.  Prosessen er resultatdrevet, den involverer de ansatte og er basert på åpen kommunikasjon. Her viser de til hvordan virksomheter har tatt til seg verktøy og verdier fra Web 2.0, spesielt når det gjelder følgende:

• Verktøy for å identifisere personer med ekspertise, kunnskap eller interesseområder og lenke til dem.
• Verktøy for å finne, merke og dele nyttig innhold og informasjon.
• Verktøy for wiki-bruk, samarbeid om skriving og prosjektarbeid.

Enterprise 2.0 har mange bruksområder med overskrifter som læring, samarbeid, rekruttering og innovasjon. Casestudier viser klare fordeler med Enterprise 2.0. Bedre bevissthet om hvem som gjør hva reduserer feil i prosjektleveranser. Åpen innovasjon øker kreativiteten. Wikier, blogger og historiefortelling fungerer som en felles hukommelse for den tause kunnskapen i virksomheten og bidrar til å integrere nyansatte. Markedsføringstiden for nye produkter reduseres. Både kunder og ansatte blir mer tilfredse. www.kollektivkunnskap.no

Når det gjelder prosjektsamarbeid i flernasjonale og tverrkulturelle team kan bruk av sosiale medier bidra til en mer effektiv arbeidsform.  Fordi tillit er et fenomen knyttet til relasjoner mellom mennesker er kommunikasjon i prosjektteamet en kritisk faktor.  Partnerne i et EU-prosjekt er avhengige av et godt samarbeid for å kunne levere avtalte resultater fra prosjektet. Bruk av sosiale medier for løpende kommunikasjon, deling av produksjon underveis i prosjektet og aktiviteter for spredning av resultater etter endt prosjekt vil være nyttige og effektive verktøy i samarbeidet.

Et teoretisk bidrag som er relevant for denne oppgaven finner vi hos Kaplan og Haenlain som beskriver bruken og effekten av sosiale medier på markedsføring av nye produkter.

Figuren viser forholdet mellom verbal omtale, vareprat, og viral markedsføring hvor den positive markedseffekten får en eksponensiell vekst ved bruk av sosiale medier.

Figur 1: Forholdet mellom vareprat og viral markedsføring

http://www.sciencedirect.com/science/journal/00076813/54/3

Med fremveksten av Web 2.0 og økende bruk av internett som en forsknings- og kommunikasjonsplattform har uformell “vareprat”, eller word-of-mouth, blitt en stadig mektigere og verdifull ressurs for forbrukere og markedsførere. Viral markedsføring, eller marketing buzz, benyttes om markedsføringsteknikker som bruker eksisterende sosiale nettverk og andre digitale teknologier for å styrke merkevarebevisstheten eller for å oppnå økt salg. Begrepet er avledet av ordet virus for å skape assosiasjoner til spredning av virus eller datavirus. Dette kan spres gjennom nettverkseffekten og mobile nettverk. Viral markedsføring kan skje i form av video-klipp, interaktive Flash, annonsebaserte spill, ebøker, sms, epost eller websider (Wikipedia).

5 .   Empiri

5.1. Bakgrunn

IFaCOM, Intelligent Fault Correction and self Optimizing Manufacturing systems er et EU-prosjekt som ble startet for 1 år siden for å forske på produksjon og produksjonssystemer. Prosjektet er innen området “Zero Defect Manufacturing” og tar for seg problemstillinger rundt produksjonssikkerhet og kvalitet. Partnerne i prosjektet jobber med å finne løsninger som kan gi tilnærmet nulldefekt i industrielle produksjonsprosesser. Forskningsprosjektets industripartnere har bakgrunn fra produksjon av verktøymaskiner til flyindustrien. Prosjektet har som mål å bidra til en forbedring av kvalitetsstandarder i produksjonsprosesser. Prosjektet skal også ta frem problemstillinger knyttet til nye arbeidsprosesser og enklere arbeidsmetoder ved bruk av IKT i produksjonsprosessene.

I tillegg til industribedriftene deltar fem mindre bedrifter i prosjektet for å belyse problematikken rundt prosesser i produksjon og kvalitetsutfordringer. Prosessavvik i produksjonen er en stor kvalitetsutfordring og kan medføre full stopp i produksjonen med etterfølgende risiko for redusert ytelse. To av de mindre bedriftene representerer kunnskapsbedrifter innenfor IKT og resultatene fra prosjektet kan gi disse bedriftene et løft for videre vekst dersom prosjektet kan bidra til utvikling av nye, salgbare produkter eller tjenester. 

Casen vi har valgt i denne oppgaven er et krevende og komplekst prosjekt med mange tekniske problemstillinger og hvor en av rollene er å lede og koordinere alle aktivitetene rundt de administrative og kvalitetsmessige oppgavene. Alle skal være informert til enhver tid og leveransene er mange. Spennet er stort fra forskningsspørsmål ned på teknisk nivå, som blir ivaretatt av forskerne på universitetet, til praktiske og finansielle oversikter som er en del av påleggene fra EU på administrativ side. Derfor er utstrakt bruk av kommunikasjonsmidler mellom partnerne, lederteamet og oppdragsgiver (kommisjonen) av stor betydning for å få den rette interaksjonen. Senere i prosjektet skal oppsett av demoer ute i bedriftene være en del av leveransene. I denne fasen blir spørsmålet hvordan funnene kan introduseres i markedet. Spredningsaktivitet og markedsføring blant aktuelle kundegrupper og videreformidlere av forskningen er derfor en egen arbeidspakke.  Positive funn  og resultater kan lede til nye standarder, ny teknologi eller «spinn- offs» og bedriftsetableringer.

5.2  Metode

Denne oppgaven tar utgangspunkt i oppgaveskrivernes erfaringer og betraktninger beskrevet gjennom en illustrativ case. Prosjektet som casen er bygget rundt er ennå ikke avsluttet og en av oppgaveskriverne er deltaker i prosjektet.  Observasjonene og refleksjonene rundt casen kan derfor bære preg av et visst subjektivt perspektiv fra oppgaveskrivernes side.

5.3.   Beskrivelse

Denne casen skal ta for seg mulighetene for bruk av digitale møteplasser og sosiale medier i et spesifikt EU-prosjekt.  Konsortiet har 15 partnere fra hele Europa og har jobbet sammen i 1 år. Det har vært arrangert flere arbeidsmøter slik at partnerne nå begynner å bli bedre kjent med hverandre selv om teamet fremdeles har en del språklige og kulturelle utfordringer. Det jobbes nå med å få på plass en plan for ekstern kommunikasjon så vel som å bedre den interne kommunikasjonen. Derfor vil det være interessant å se på hvilken spredningseffekt sosiale medier kan ha i dette prosjektet.

6.  Drøfting

I denne delen av oppgaven vil vi trekke frem observasjoner som empirien gir på bakgrunn av det teoretiske rammeverket vi har trukket opp. Vi ønsker å drøfte denne problemstillingen ut i fra to dimensjoner. Den ene dimensjonen drøfter betydningen av sosiale medier i kunnskapsdeling og spredning av resultater fra EU-prosjekter. Den andre dimensjonen utforsker tilgangen på offentlig finansiert forskning og bruk av digitale verktøy for slik tilgang.

Gjennom denne analysen vil vi identifisere mulighetsrommet for digital samhandling i EU-prosjekter og belyse hva som kreves for å utvikle en delingskultur i slike prosjekter.

Ifølge Krokan er potensialet for digital samhandling meget stort. Forskningsmiljøer kan på en relativt enkel måte hente inn relevant informasjon og kunnskap som de trenger. (Krokan, 2012). Casen viser at den største utfordringen i EU- prosjektet når det gjelder kommunikasjonsverktøy er at svært få av de som deltar i prosjekter har erfaring i bruk av sosiale medier. De forstår ikke nytten av å ha uformelle nettverk både horisontalt og vertikalt for å spre informasjon om prosjektet.  Denne holdningen gjenspeiles både blant de ansatte ved universitetene og i industribedriftene. Produksjonsmiljøet i Europa er sterkt representert av den “eldre garde” og består i hovedsak av eldre menn. Det er en “eldrebølge” i europeisk industri og arbeidsliv og dette innebærer at kunnskapsnivået og ferdigheter i de nye digitale verktøyene er relativt lave.  Castells og Cardoso argumenterer i sitt arbeid for at mennesker har potensiale som kan utvikles ved å bruke nye teknologier for kommunikasjon og nettverksetablering. Det som må endres er holdninger hos individer (Castells og Cardoso, 2001).

Som deltaker i prosjektet tok oppgaveskriver initiativ til å starte diskusjonen rundt det å utvikle Facebook-sider for prosjektet. En italiensk PhD student i tjueårene satte dette opp, men prosessene går for tregt, noe som like gjerne skyldes knapphet av både tid og ressurser, samt at professorene allerede har godt etablerte nettverk. Disse betraktningene kan nok skyldes usikkerhet, frykt for tap av lederens (professorens) autoritet og mangel på kunnskap om det digitale landskapet. Disse observasjonene finner støtte hos anbefalingene fra visepresidenten i EU-kommisjonen, Neelie Kroes, som understreker behovet for å øke investeringer i fremtidens teknologi. Hun peker på betydningen av digitale ferdigheter og fremskriver utviklingen hvor snart 90 % av alle jobber krever digitale ferdigheter.

Noen av bedriftene som deltar i prosjektet ytret ønske om at deler av det de holder på med skal holdes konfidensielt, pga. interne hemmeligheter, IPR og patenter. Dette er ikke kommunisert godt nok ut på deres språk hvordan de skal forholde seg til denne problemstillingen og det medfører unødvendig tilbakeholdelse av informasjon. Vi tror mye av årsaken til dette ligger i en frykt for ukjente verktøy og usikkerhet om rekkevidden av informasjonsdeling. I tillegg til korte frister og mange oppgaver vil bruk av sosiale medier derfor være underordnet når prioriterte oppgaver må gjennomføres. Flere av universitetene har for streng hierarkisk oppbygging slik at tilliten mellom partnerne ikke oppnås.

Mye kan tyde på at bruk av sosiale medier er en utfordring i slike prosjekter på grunn av manglende kompetanse i bruk av slike verktøy blant medlemmene. Flere av medlemmene i prosjektgruppen forstår ikke mulighetene for bedre samhandling, raskere responstid og deling av informasjon over store geografiske avstander ved å ta i bruk digitale samhandlingsverktøy.

Kroes (2012) påpeker at digital økonomi forandrer verden og at investeringer i digital kapital kan føre til bedre økonomiske forhold. Erfaringer fra tre andre prosjekter vi har sett på viser at bruk av sosiale medier har medført en økning i informasjonsspredningen blant prosjektdeltakerne. Det er også registrert flere nyetableringer som et resultat av informasjonsspredningen. Fra ett av prosjektene rapporteres at det nå blir etablert to nye selskaper: Det ene selskapet skal utvikle spill for rekreasjonsformål og det andre selskapet skal utvikle simuleringsprogrammer for opplæring.

Det er en utfordring for alle samfunn å legge til rette for verdiskapende innovasjon i små og mellomstore bedrifter. Det er et faktum at det er de små og mellomstore bedriftene som står for den største veksten og verdiskapingen i Europa.  De fleste større bedriftene lager produkter eller tjenester med høyt kunnskapsinnhold og har ofte egne forskningsavdelinger med PhD- kandidater. Dette er som regel ikke tilfelle for de mindre bedriftene.  Denne erkjennelsen er noe av bakgrunnen for at EU- kommisjonen understreker i sine satsningsområder at EU- prosjekter må ha deltakelse fra enda flere små og mellomstore bedrifter.

Universiteter og forskningsinstitusjoner har et forsprang på små og mellomstore bedrifter når det gjelder internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid. Ligger noe av forklaringen på dette at akademia ikke betrakter problematikken rundt IPR og patenter på samme måte som industrien? Det kan være flere årsaker og forklaringer på dette, men vi tror at bedrifter og forskningsinstitusjonene har ulike motiver som sluttbrukere av resultatene fra forskningen. For forskningsinstitusjonene skal resultatet publiseres og forskerne oppnå meritterende poeng. For bedriftene skal resultatene brukes til å forbedre eller skape nye produkter, produksjonsprosesser eller forretningsmodeller hvor målet er å skape nye inntekter. Vi kan trekke paralleller til disse betraktningene i The Network Society hvor Castells og Carduso er meget tydelige i sine påstander om at vi står ved et veiskille i utviklingen av nettverkssamfunnet.

Universiteter er etter vår oppfatning gode eksempler på organisasjoner som til en viss grad har tatt i bruk nye teknologier som bl.a. sosiale medier, men de har ikke vært like flinke til å forankre dette strategisk i organisasjonen som helhet. Det er stort sett noen ildsjeler som er pådrivere internt, uten at selve organisasjonen har et bevisst forhold til sosiale medier som et verktøy. Viljen til å dele er relativt godt implementert blant de ansatte ved universitetene;   dette ligger i deres natur og kultur. De har i mange år hatt en omfattende internasjonal utveksling av vitenskapelig personell og har lang trening i å finne hensiktsmessige metoder og møteplasser for deling. Ikke minst har deling vært nødvendig og ønskelig utifra meritteringsmotiver og krav til publisering.  Akademia har i flere år brukt «in the cloud medier» aktivt. Vi ser jo at Facebook til dels ble unnfanget som et resultat av universitetenes delingskultur. Denne samhandlingskulturen er ikke så fremtredende i privat næringsliv og kan også forklares som en mangel på nødvendige krav eller behov for publisering.  Mange bedrifter og organisasjoner vegrer seg for åpne systemer og vi opplever også i vårt arbeid i dag at det kan være vanskelig å få rekruttert bedrifter inn i forskningsprosjekter fordi de er redde for å miste kontroll og eierskap til patenter og immaterielle rettigheter.  Dette kan være den viktigste årsaken til at implementering og spredning av forskningsresultater kan være vanskelig i EU- prosjekter. Private foretak er engstelige for at forskningsresultater og patenter blir offentlig tilgjengelig før de har fått lansert produktet eller tjenesten i markedet.  Å være markedsledende er for enkelte bransjer et særdeles stort fortrinn og dette kan være ett av hindrene for aktiv bruk av sosiale medier i forskningsprosjekter. Andre hindre som vi ser kan være av betydning er å ta i bruk nye arbeidsmetoder for en generasjon som ikke har vokst opp i den digitale økonomien. Forskerne er ofte i en aldersgruppe som ikke er så endringsvillige og dermed får ikke den yngre generasjonen muligheter for innpass og det blokkeres for å ta i bruk digitale og innovative verktøy.

Vi ønsker å bevege drøftingen over i et større bilde som har direkte parallell til delingsproblematikken, nemlig tilgang til offentlig finansiert forskning. Krokan (2012) argumenterer for utforming av nettverkseffekter på en måte som er tilpasset for kunnskapsutveksling mellom alle aktørene i hele nettverket.

Kan vi se for oss muligheten for at forskningsresultater kan bli «commodities»? Dersom vi som skattebetalere får tilgang til offentlig finansiert forskning kan vi kanskje se for oss at det er mulig å etablere en forretningsmessig tjeneste basert på å formidle forskningsdata som produkt og levere dette til små bedrifter. Med dette kan forskning bli et digitalt gode og vi vil kunne få nettverkseffekter av dette med lave transaksjonskostnader som konsekvens.

En slik nettverkseffekt gjennom utveksling og debatt om forskningsresultater kan generere nye innovasjoner, samarbeid over landegrenser og nye produkter og tjenester, altså gi en god nettverkseffekt.  I dette tilfelle kan vi snakke om nettverkseksternaliteter også. Med dette forstår vi en fordel andre brukere i nettverket får ved at jeg også er deltaker i nettverket.  Nettverkseffekter krever at jeg også deltar aktivt i nettverket og selv er en aktiv bidragsyter i den digitale dugnaden. Gjennom denne aktiviteten oppstår dermed nettets delingskultur.  Hvis jeg som forsker deler mine resultater med andre vil jeg oppnå å få ta del i andres resultater.

Hvis vi vil unngå at forskning blir en «commodity», kan man utvikle dem videre som en merkevare eller bundle dem med andre tjenester. Siden bruken av digitale tjenester kun er begrenset av tilgang til teknologi, språk, kultur og eventuelle nasjonale reguleringer og de tilbys på engelsk, så har de i utgangspunktet et globalt marked (Krokan, 2010).

Forskningsresultater publiseres på engelsk og har fra starten av et globalt marked.

Dersom vi ser for oss at åpen forskning eller offentlig og gratis tilgjengelig forskning kan bli en tjeneste med et globalt marked krever dette at nasjonale og internasjonale reguleringer oppheves. Dette finner vi støtte for å hevde slik Krokan(2010) viser til når han hevder at vi over tid ser at de nasjonale reguleringene blir myket opp eller opphevet for å tilpasse stadig flere deler av samfunnet til en åpen, global konkurransesituasjon.

Det er vel å trekke mulighetene for digitale tjenester vel langt å stå på barrikadene for at forskning bør bli en commodity. Selv om lovverket knyttet til IPR blir myket opp er vi ennå langt unna åpen forskning. Det er derimot liten tvil om at billigere og raskere tilgang til forskning for små og mellomstore bedrifter vil gi økt innovasjon og økonomisk vekst.

Organisatoriske konsekvenser av nettverksøkonomien dreier seg om at holdningene til å dele kunnskap har endret seg over de siste årene. Sosiale medier har ført med seg en åpenhet som er i ferd med å endre våre holdninger og øke interessen for å utvikle en delekultur.

7.   Konklusjon

I denne oppgaven ønsket vi å skrive om hvordan sosiale medier kan bidra til økt spredning, læring og kunnskapsdeling i EU- prosjekter. Tenk stort! var Arne Krokans oppfordring, og bare få uker etter at vi hadde satt i gang vårt arbeid med denne oppgaven falt en av brikkene i EU-prosjektet vårt på plass!

Enda en ny og pen Facebookside har blitt skapt, som en baby, vakkert innhyllet i flott logo og fargesetting som var valgt til prosjektet.

https://www.facebook.com/IFacomProject

En rolig avdempet farge med runde geometriske mønstre, nuller eller rundinger for ordet “zero” og en beroligende gråblå farge for kvalitet, stål og fly. Det er virkelig moro å se at bilder kan skape flotte assosiasjoner og gi inspirasjon. Nå er det opp til oss å finne den rette personen til å oppdatere og følge opp denne gode ideen.

Vi håper at prosjektets flotte og nye Facebookside, som nå ligger som en demoside, får se dagens lys og ikke bare bli et midlertidig utstillingsvindu, for det er avgjort at det skal bli en realitet. I tillegg til egen Facebookside er vi vel av den oppfatning at den bør linkes mot LinkedIn og Twitter for informasjonsutveksling slik at spredningen blir optimal.

Vi må selvfølgelig være kritisk og reflektert over hva som blir formidlet, men dette er en flott kanal for utveksling og deling av informasjon, bilder og kunnskap. Dagens ledergruppe representerer den kommende generasjon og disse digitale verktøyene, som er arbeidsverktøyet for dagens unge, inspirerte våre italienske venner da de startet dette løpet. At de skulle komme først i mål var vel ikke noen overraskelse for noen. Med så mange, flotte, digitalt innfødte ungdommer er vi overbevist om at vi er på rett vei. Vi har vel også en idé om at alle EUs prosjekter under samme program kan kobles sammen ved hjelp av sosiale medier og digitale møteplasser, da vil både svake og sterke bånd i nettverket styrkes.

Vårt EU-prosjekt bør linkes til en sosial kanal sammen med flere av Kommisjonens prosjekter under en felles paraply. På denne måten kan vi få tilgang til et stort nettverk av eksperter med felles faginteresser. Her kan vi oppnå deling av informasjon og utveksling av personell hos både industrielle og vitenskapelige aktører.  Dette kan gi en gevinst i utviklingen av nye og eksisterende prosjekter i neste rammeprogram for forskning og Utvikling i EU.

Problemstillingen for denne oppgaven er “Hvordan kan sosiale medier bidra til å utvikle en delingskultur i EU-prosjekter?”

Den digitale økonomien krever at vi endrer måten vi jobber på. Endring skjer ikke dersom vi ikke endrer arbeidsprosessene våre.

Det skjer en radikal endring i samfunnsutviklingen når tidligere fysiske varer og produkter blir digitalisert og funnet igjen som digitale tjenester.  Dersom forskningsresultater blir et allment tilgjengelig gode, altså et kollektivt gode eller klubb- eller nettverksgode, vil dette uten tvil ha samfunnsmessige og organisatoriske konsekvenser som det er vanskelig å ane rekkevidden av i dag.

Innovasjon og forretningsutvikling skjer ikke gjennom deltakelse i regionale nettverk, men gjennom de internasjonale relasjonene og nettverkene i næringslivet.  Sosiale medier kan gjøre det lettere å skape innovasjon gjennom fenomenet styrken i de svake bånd fordi organisasjoner er nettverk bestående av personer med felles interesser.

Bruk av sosiale medier i arbeidet med å spre resultater og vedlikeholde nettverkene kan derfor være en relevant målsetting for å styrke intern og ekstern kommunikasjon i EU-prosjekter.

Det er behov for en digital opplæringsplan og en nasjonal offensiv for å sikre felles trafikkregler for en digital adferd. Vi bør følge visepresident Kroes oppfordring om å utnevne en Digital Champion for Norge som kan lede et team som samarbeider om implementering og god praksis!

8.  Litteraturliste

Alok Jha, Science correspondent,The Guardian, 23 May 2012 16.27 BST. Tilgjengelig fra:Text mining: What do publishers have against this hi-tech research tool?            http://www.guardian.co.uk/science/2012/may/23/text-mining-research-tool-forbidden (Hentet okt.2012)

Castells, Manuel (2001),The Internet Galaxy, The challenges of the Network society. Kilde: ISBN 0-19-924153-8ib., 0-19-925577-6, h.

Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, Om Sosiale medier (Hentet okt.2012) http://www.difi.no/filearchive/difi-rapport-2012-2-sosiale-medier-i- forvaltningen_3.pdf

http://www.difi.no/sosiale-medier/veileder-i-sosiale-medier

Dropbox; Tilgjengelig fra: http://www.digi.no/893089/lanserer-sikker-dropbox-for-bedrifter (Hentet okt. 2012).

Kroes, Neelie,(2012) Europakommisjonen; New Commission measures to open up science in  Europe.Tilgjengelig fra: http://blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes/tag/open-data/  (Hentet:   July 17th, 2012)

Krokan, Arne; Artikler og kommentarer på nett. (Hentet okt. 2012)http://www.arne.krokan.wordpress.com

Krokan, Arne(2010) «Den digitale økonomien. Om digitale tjenester, forretningsutvikling og forretningsmodeller i det digitale nettsamfunnet», Kilde: Cappelen Akademisk forlag. ISBN: 978-82-02-31884-0.

Krokan, Arne (2012) Smart læring, Hvordan IKT og Sosiale Medier Endrer Læring. Kilde: Fagbokforlaget, ISBN:978-82-450-1355-9.

Hardware. no; Tilgjengelig fra: http://www.hardware.no/artikler/bruk-sosiale-medier-internt-a-jobben/102766 (Okt. 2012)

Nanoscience, material and new Production technologies, “Factories of the Future” Public Private Partnership (NMP.FoF.PPP) Target Project and IFaCOM Project; http://www.ifacom.org.( Hentet nov.2011): http://cordis.europa.eu/fp7/home_en.html

Norges forskningsråd (2012) www.forskningsrådet.no (Hentet okt. 2012)

Norges forskningsråd. FP7RP dokument. Tilgjengelig fra: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobheadername1=Content-Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22EU7rpbrosjyreweb.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1274460417056&   ssbinary=true (Hentet okt. 2012)

Overrein, Kristin (2011) EU-rapport om bedriftsinterne sosiale medier. Skrevet 26/10/2011 av @krirein Kilde:  http://www.kollektivkunnskap.no/eurapport-om-enterprise20/

Public service gjennomgang: EU – UTGAVE 24 «Big data” Banker på. Datert: 04.10.2012

Styrelsen for forsking og innovation i Danmark (2012) Access to Research and Technical   Information; (Kilde: Okt. 2012)

http://www.fi.dk/publikationer/2011/adgang-til-forskningsresultater-og-teknisk- information-i-danmark. Sted: Danmark ISBN 978-87-923-72-871, Utgiver; Styrelsen for forskning og innovasjon 16.05.2011 (Hentet Okt. 2012)

Web2LLP EU-Project (FRP7 Long Learning Project  2011) Tilgjengelig fra: |http://www.web2llp.eu/home (Hentet: okt.2012)

Wikibooks (September 2010) Managing Groups and teams. Tilgjengelig fra: http://en.wikibooks.org/wiki/Managing_Groups_and_Teams/Print_version#Culture  (Hentet: Okt. 2012)

Wikipedia; http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page