I dagens blogg skal jeg presenter noe av det jeg skal skrive om på SOS6501, men først vil jeg si litt om hvorfor det er strategisk viktig for universitetene, så vel som for norsk næringsliv at vi deltar i denne type forsknings prosjekter. Dette er forskningsprosjekter som er næringslivsrettet og problemorientert mot spesifikke områder som EU anser som strategisk viktige i forhold til Europeisk konkurranse.
I lys av EU fredspris tildeling er det jo også naturlig at denne type virksomhet kommer fram, for det føles jo litt som å være en del av en fredsbevarende styrke å reise rundt i Europa med forskningsprosjekter i kofferten. Du møter mange forskjellige mennesker, kulturer og språk, du må lære deg å løse problemer og å samhandle på en effektiv og god måte. Alle disse faktorene er med på å øke kompleksiteten i prosjektet og gjør at du må være en god diplomat og fleksibel i dine meninger og holdninger.
At prosjektene blir delfinansiert av EU er jo bare en del av sannheten, for Norge som medlem av EØS bidrar like mye, og det er her kjernen til saken ligger. På tross av finansproblemene, er nettopp et av tiltakene EU har satt i gang de mange forskningsprogrammene med til dels store finansieringsrammer. Disse programmene er satt i verk for å hjelpe små og mellomstore bedrifter med ny innovasjon for å bedre konkurransesituasjonen, og som håp om at ny innovasjon kan tilføre Europa flere arbeidsplasser.
Norge, som det anderledeslandet vi er i Europa, burde vel kjenne vår besøkelses tid og bidra med kunnskap og god kompetanse innenfor flere felt. Spesielt er jeg opptatt av at norsk industri, kunnskapsbedrifter og universiteter har mye å bidra med på den teknologiske siden, og det viser seg også at vi innenfor flere fagfelt er kommet mye lenger enn Europa. Samtidig har vi mye å lære ved det å samhandle med industrien og universitetene i Europa. Dette vil være med på å styrke vår teknologiske kompetanse og forskningsevne. Studenter ved universiteter som blir involvert i forskning som er næringslivsrettet har en helt annen tilnærming til teknologi og innovasjon og vil også fungere mye bedre når de kommer ut i arbeidslivet.
Vi går nå inn i siste runde av EU’s 7ende rammeprogram for forskning og det er spesielt bærekraft innenfor energi, ict, nanoteknologi og nye materialer som er gjennomgangstema på teknisk side. Nå er jeg er så heldig å sitte midt i en slik gruppering som har greid å fange et slikt prosjekt og vår problemstilli
ng går på kvalitets tema «zero defect manufacturing» altså hvordan oppnå feilfri produksjon. Dette høres kanskje i dag ut som et utopisk tema innenfor kvalitetsstyring og ISO sertifisering, men er et svært relevant tema og det viser seg at prosessene innenfor prosjektet kan gi oppsiktsvekkende resultater, men det gjenstår selvfølgelig fortsatt å se.
IFaCOM-prosjektet ble startet for ca. 2 år siden med innsendelse av en søknad via EU’s utlysning og når det ble klart at NTNU hadde fått koordinator rollen, ble forhandlingsprosessen igangsatt, noe som tok ca. 9 mnd. Resultatet ble en bevilging på nær 11 millioner Euro fordelt på 15 partnere. Første november 2011 var det klart for prosjektoppstart og bare 11 dager senere første møte i Brussel med alle de 15 partnerne fra hhv. Danmark, Tyskland, Sveits, Italia og Norge. Universitetene samarbeider her ofte med en industripartner eller teknologileverandør. Bransjene som forskningsprosjektet jobber med er produksjon av deler til flyindustrien og maskinverktøyleverandører.
Utfordringen for konsortsiet (alle partnerne) er mange og det er en krevende og kompleks koordinatorrolle å lede alle oppgavene en slik prosjektbeskrivelse gir. Spennet er stort fra forskningsspørsmål ned på teknisk nivå, praktiske demoer, finansielle oversikter, administrative oppgaver til mulig markeds implementering av funn i prosjektet.
Det er ut i fra et slikt perspektiv jeg skal skrive den første oppgaven, her skal jeg og to andre finne ut om det er mulig å bruke digitale og sosiale media i markedsføring, spredning og videreføring av resultater fra EU-prosjekter. Jeg jobber med en plan for markeds implementering og ser at det å få en bedre kommunikasjons plattform eksternt som internt vil være med på å bringe flere suksesskriterier til prosjektet. Vi kommuniserer i dag internt på mail, e-rom og skype, men dette er ikke godt nok i forhold til kulturelle og språklige barrierer. Prosjektet har en Webside som hittil er den eneste formen for ekstern kommunikasjon og den er noe statisk til å fremme den eksterne kommunikasjonen som prosjektet egentlig ønsker. Vi har fått signaler fra kommisjonens side som ønsker en større markedsspredning av prosjektet på bl. Sosiale- og digitale medier. Dette vil vi utrede i vår oppgave samt å se om det er andre EU-prosjekter som har hatt effekt av å øke kommunikasjon og markedsføringen ved å bruke sosiale media.
Jeg har en tro på at dette kan bli en svært spennende oppgave og ser fram til å jobbe med denne oppgaven for å tilføre prosjektet og dets industripartnere en bedre strategisk markedsposisjon dersom det skulle komme patenter, Iso-standarder eller andre spennende utfall av prosjektet som kan offentliggjøres uten å rammes av konfidensialitet.
Trondheim 14.10.12
RagnhilE
RagnhilE 
0 Responses to “Hvorfor er EU-prosjekter så strategisk viktige…”