Archive for September, 2012

Bøker til å sette i bokhylla eller til å lese…

Kommentarer til Arne Krokans blogg «Den nye forfatterøkonomien» i «Prosa» for SOS6501

Jeg elsker bøker og har bestandig vært glad i å lese, bøker gir kunnskap og kunnskap gir rom for selvstendige vurderinger og refleksjoner. Mange av oss har veggene fylt med bøker og spørsmålet blir om du har lest alle bøkene i bokhylla di, eller hvor ofte tar du ut en og leser den på ny? Hvor blir det av en god bok, og er de bare der i din eller leserens bevissthet.

Jeg har oppfordret mine barn til å lese, men kun en av dem kunne ta oppfordringen på alvor. Min datter har lest hyllemeter på hyllemeter før den digitale bokskya oppstod, for henne er bøker en spennende verden av kunnskap og fantasi. Mens det for en som hadde vansker med å sette ord på ting, og som strevde med uttale av enkelt bokstaver, for så å ta turen innom en logoped for å få hjelp til å uttale og strukturering av språket, ble bøker en uoverkommelig barriere.

I dag er det han som har valgt medieveien nettopp på grunn av den digitaliseringen som skjer, hvor visualisering av medier er en trendsetter og med de globale publiseringsarenaene som YouTube, Apple, Amazon, Twitter, og Google er med på å lette hverdagen med muligheter for de andre uttrykksformene som video, lyd og bilde. Hans verden består av bruken av de digitale mediene, og det å dele musikk eller en fil er helt vanlig, han finner det imidlertid høyst unaturlig at det er lovverket med en boklov og en gammel industrialisert eller rette sagt institusjons komersialisert tankegang som skal hindre han i delingen.

Mange er som ham og har allerede tenkt tanken om DRM-frie e-bøker(access) på samme måte som salg av musikk fra Spotify og synes at kopisperre er et unødvendig hinder for spredning av materialet. I dag er det kun et av de norske selskapene Fair Forlag som har droppet kopisperren og de håper leserne ikke vil misbruke DRM-frie e-bøker. Fair forlag har droppet den fordi eieren selv jobber med en bok han ønsker å spre, men flertall av forfatterne ønsker vel en rimelig garanti mot piratkopiering. Men det temaet skal jeg ta for meg i neste blogg.

Etter at jeg tok i bruk iPaden har jeg fått et nytt syn på bruksmuligheten av det digitale verktøyet. Jeg tar den ofte med meg når jeg er på reisefot så vel som i sofakroken, den er forholdsvis liten og lett, og man kommer raskt på nett og med et enkelt brukergrensesnitt. Med sine apper og bookmarks til lesing av aviser, publikasjoner og bøker er den et fortreffelig media. I en artikkel i Digi.no fra august 2012 skriver Gyldendal Norsk Forlag at de anslår at 100.000 studenter har nettbrett og tror det vil være naturlig at disse studentene kommer til å kjøpe lærebøkene tilpasset iPaden i nær framtid.

Dette har pedagogene drømt om i årevis, en realisering av digitale læremidler. For der papir tilbyr statisk informasjon og flat illustrasjon, kan det digitale tilby tekst, interaktiv grafikk, tredimensjonale simuleringer, video, lyd, interaktive oppgaver og så videre. I noen land har de allerede tatt i bruk denne formen for læring og bare tenk deg mulighetene dette hjelpemidlet kan gi, det er bare fantasien som kan sette begrensninger.

Nettbrettet kan være et medium både for bøker, tilleggslitteratur, lek, spill, informasjon, skrive og leveringsmedium så derfor har jeg undret meg litt over hvorfor ungdommen fortsatt bruker papirutgavene av lærebøker.

Hvorfor bruker ikke studentene dette hjelpemidlet mere i undervisningen?

Svaret er enkelt, de broker nettet og det er her muligheten for fleksibiliteten ligger, en digibok på pdf gir for lite tilleggs info og er derfor ikke trendsetteren. Noen av argumentene mot, er faktisk at de foretrekker å ha boka foran seg og notere underveis i studiene samt kunne huke av sidene med fysiske merkelapper. Det er så utrolig mer praktisk å bla i en bok når man skal lese mye og kan bla litt fram og tilbake. Noen er sågar bekymret for ikke å finne igjen fila eller at nettbrettet blir ødelagt eller forsvinner.

http://www.youtube.com/watch?v=TtXWWRyJLPw

Men spesielt innen lærebøker har vi en kvalitetsutfording, det som læres bort må være kvalitetsikret slik at det er riktig og hva står da igjen med; skjønnliteratur og til dels lærebøker. Hvordan vil disse se ut i et gjennomsyret mulitmedia samfunn? Jeg tror ikke Gutenberg er profeten her lengere, men  hvordan det blir aner jeg ikke, men det blir neppe opplastet pdf tekst med noen få linker på nettbrett.

Vi vet at mange boktyper vil forsvinne og erstattes av internett, det er allerede en realitet for oppgslagsverk som leksikon, nyhetsaviser, kokebøker, reisehåndbøker ol. De er erstattet av lettere oppdaterte sider på nettet. Salg og omsetning av bøker er på vei ned og forlagssjefene synes i mange tilfeller å tviholde på salg av fysiske bøker, må det et par konkurser til før de forstår det sier Herodes Falsk i et innlegg i Aftenposten.

Så da er det egentlig snakk om økonomi, hvordan skal resursene fra et boksalg deles og hvem skal motta profitten av salg og foredling. Prisen på et nettbrett er overkommelig og hvis vi tenker på gjenbruksmulighetene for antall nedlastede bøker så vil dette være inntjent i løpet av kort tid. Lærebøker av papir må selges til mange årskull for at det skal være lønnsomt, mens digitale læremidler kan oppdateres kontinuerlig, og i sanntid. De får plass i et apparat som rommer tusener av bind, men som tar mindre plass og veier mindre enn én bok. Forretningsmodellene innen den digitale kapitalen er på frammarsj, se bare på Appel og Appelstore som er verdens historiens største børsnoterte selskap! Det er penger og makt akkurat om i industrisamfunnet, skruen er bare dreid rundt en gang.

Skal vi se det hele ut fra et bærekraftig perspektiv så kan vi jo si desto mindre trykking av bøker, aviser o.l, mindre bruk av papir og trevirke. Mindre skogshogst – mer trær som renser luften og bedre luftkvalitet. Men selv ikke dette er et godt nok argument, for produksjonen av digitale dingser øker Co2 bidraget kanskje like mye, så her oppnår vi vel heller ingen gevinst?

– men det tar vel litt lenger tid før jeg gir helt slipp på boka, for det er jo tross alt noe spesielt med en ny og uåpnet bok.

Ingen ting er som en uåpnet bok -


Ragnhild Eleftheriadis

Det digitale nettsamfunnet, må vi endre oss for å henge med eller er dette enda en gang «Ulv, Ulv»

Som en av 30 elever ved NTNU Videres kurs SOS6501, har jeg blitt kastet ut i bruken av digitale og sosiale medier. Det å ta i  bruk alle de digitale dingsene en ny verden av ord, utrykk og verktøy. Fjernt fra arbeidsdagens virkelighet og med beskjed om at du er digitalt utdattert, ja, da gir det rom for refleksjoner. Vi skal altså bruke den digitale loven om deling, Facebook-effekten eller viral deling, spre budskapet til to og det spres til venner og venners venner som ild i tørt gress.

En fantastisk mulighet til å markedsføre noe du har lyst å selge.

Etterpå er det bare å dele på Facebook, Twitter, YouTube, Wiki og Google ja de er vel kommet for å bli. Det digitale tyranni, for alle oss med taste, muse og drag and drop vegring, går nå dystre tider i møte.

Historikere vil vel snart flytte den mørke middelalder frem med varighet til datoen for iPADens lanseringsdato. Unge og barn har vært på i denne nye digitale verden lenge, mens bestemødre, cord-fløyel adjunkter og ellers så sindige byråkrater og akademikere gjør det de kan for å henge med eller de agerer slik at andre tror de er med

Noen driver det faktisk så langt at de skriver bøker om temaet!

Men blir ikke en bok fryktelig gammeldags da? Her er jo Gutenberg fortsatt trendsetteren.
Men hva har egentlig skjedd. Da datamaskinen ble oppfunnet var den en elektronisk  regne- og skrivemaskin, og skulle man ha noe ut av den måtte man trykke på print eller glo på skjermen.

Det gikk flere ti-år før noen fant på at den også kunne brukes til å kommunisere med dvs. trekke en ledning mellom to maskiner. Mange år etterpå kom den trådløse varianten, og datamaskinene kan i dag puttes i lomma og alle har en eller flere.  Så det har vel tatt litt av…..

På samme måte bruker Arne Krokan denne delingen til for sin nye bok, ved deling med tilbakemeldinger, tips og meninger fra tredve noviser i den digitale verden og deres venners venner. Da får han branding av sin nye bok og det er mye av hva dette handler om.

Utvikling av nye produkter og kunnskapsformidling vil fortsatt være noe vi mennesker har bruk for. På samme måte som at vi er avhengig av mat for å overleve vil vi hele tiden utvikle  nye flere og bedre produkter.

Det vil bestandig være noen som vil videre utvikle et produkt så teknikken ligger alltid et hestehode foran de andre. Salget av interessante artikler og publikasjoner via e-book system, øker spredningen og samtidig kunnskapsnivået.  På nitti tallet i forrige århundre kom ur-utgaven av internett, den digitale hakkespettboken var kommet. Konsulenter som hadde lært seg å lage slike enkle nettsider tjene millioner på dette (en kort stund) før det ble kjent at unger på barneskolen lett lagde slike også. Men det var viktig å frekventere disse sidene og portalene. Visste man ikke hva som sto der var man ikke helt med i samfunnet.

Og slik har det vært siden om man ikke vet nok om den siste appsen eller duppeditten.

Men fiskerbonden og industriarbeideren lever der fortsatt, de jobber sikkert ikke likedan som for 100 år siden, men funksjonene i det de gjør er det samme.  Selv om digi-samfunnet er her, vil de fortsatt være der, men nå midt i apps styrte oppdrettsanlegg og kognitive roboter.  Continue reading ‘Det digitale nettsamfunnet, må vi endre oss for å henge med eller er dette enda en gang «Ulv, Ulv»’