Som en av 30 elever ved NTNU Videres kurs SOS6501, har jeg blitt kastet ut i bruken av digitale og sosiale medier. Det å ta i bruk alle de digitale dingsene en ny verden av ord, utrykk og verktøy. Fjernt fra arbeidsdagens virkelighet og med beskjed om at du er digitalt utdattert, ja, da gir det rom for refleksjoner. Vi skal altså bruke den digitale loven om deling, Facebook-effekten eller viral deling, spre budskapet til to og det spres til venner og venners venner som ild i tørt gress.
En fantastisk mulighet til å markedsføre noe du har lyst å selge.
Etterpå er det bare å dele på Facebook, Twitter, YouTube, Wiki og Google ja de er vel kommet for å bli. Det digitale tyranni, for alle oss med taste, muse og drag and drop vegring, går nå dystre tider i møte.
Historikere vil vel snart flytte den mørke middelalder frem med varighet til datoen for iPADens lanseringsdato. Unge og barn har vært på i denne nye digitale verden lenge, mens bestemødre, cord-fløyel adjunkter og ellers så sindige byråkrater og akademikere gjør det de kan for å henge med eller de agerer slik at andre tror de er med
Noen driver det faktisk så langt at de skriver bøker om temaet!
Men blir ikke en bok fryktelig gammeldags da? Her er jo Gutenberg fortsatt trendsetteren.
Men hva har egentlig skjedd. Da datamaskinen ble oppfunnet var den en elektronisk regne- og skrivemaskin, og skulle man ha noe ut av den måtte man trykke på print eller glo på skjermen.
Det gikk flere ti-år før noen fant på at den også kunne brukes til å kommunisere med dvs. trekke en ledning mellom to maskiner. Mange år etterpå kom den trådløse varianten, og datamaskinene kan i dag puttes i lomma og alle har en eller flere. Så det har vel tatt litt av…..
På samme måte bruker Arne Krokan denne delingen til for sin nye bok, ved deling med tilbakemeldinger, tips og meninger fra tredve noviser i den digitale verden og deres venners venner. Da får han branding av sin nye bok og det er mye av hva dette handler om.
Utvikling av nye produkter og kunnskapsformidling vil fortsatt være noe vi mennesker har bruk for. På samme måte som at vi er avhengig av mat for å overleve vil vi hele tiden utvikle nye flere og bedre produkter.
Det vil bestandig være noen som vil videre utvikle et produkt så teknikken ligger alltid et hestehode foran de andre. Salget av interessante artikler og publikasjoner via e-book system, øker spredningen og samtidig kunnskapsnivået. På nitti tallet i forrige århundre kom ur-utgaven av internett, den digitale hakkespettboken var kommet. Konsulenter som hadde lært seg å lage slike enkle nettsider tjene millioner på dette (en kort stund) før det ble kjent at unger på barneskolen lett lagde slike også. Men det var viktig å frekventere disse sidene og portalene. Visste man ikke hva som sto der var man ikke helt med i samfunnet.
Og slik har det vært siden om man ikke vet nok om den siste appsen eller duppeditten.
Men fiskerbonden og industriarbeideren lever der fortsatt, de jobber sikkert ikke likedan som for 100 år siden, men funksjonene i det de gjør er det samme. Selv om digi-samfunnet er her, vil de fortsatt være der, men nå midt i apps styrte oppdrettsanlegg og kognitive roboter.
Ragnhild J. Eleftheriadis #sos6501
RagnhilE 
Ulven kommer – om vi vil eller ikke…
Syns du har skrevet en interessant artikkel der du tar for deg det jeg oppfatter som en noe skrekkblandet tilnærmelse til de tema vi diskuterte på samlingen på Lerkendal. Du – som meg – er nok noe tvilende til om du virkelig skal hoppe inn i denne digitale hverdagen med begge beina, eller om det kanskje er tryggest å la noe av vår innebygde skepsis mot dette nye få lov til å være en del av vår hverdag. Jeg er veldig enig med deg i at det som formidles fremstilles som nokså ensidig positivt. Fullstendig åpent, uten bekymringer og den eneste sannhet? Syns det er greit å reflektere litt tilbake også – vi klarer oss ikke uten de som produserer mat, de som bygger hus og de som reparerer biler. Teknologien har tatt dem også, men de opererer ikke kun i denne digitale dimensjonen. En del av de tankene vi gjør oss rundt temaet vil naturlig være de bekymrede og kritiske vurderingene vi gjør når vi blir stilt overfor noe ukjent og nytt. Disse spørsmålene syns jeg det er helt riktig at vi stiller oss. At vi i samme omgang faktisk bare må innse at vi må forholde oss til den nye måten å gjøre ting på vil nok komme etter hvert den også
Du skriver godt og lettleselig! Lykke til videre i bloggingen!
Vegard
Hei og takk for kommentaren.
Det var med litt skrekk blandet fryd og litt rart å gå i gang. Men jeg synes oppgaven var rimelig grei, synes det burde være litt ironisk også, for egentlig er det et veldig alvorlig tema. Kan jo bare nevne Afrika og mobiltelefoner som et stikkord, duppedingser forann behovet for mat.
Jeg skal ta meg en tur innom siden din også – kan nok hende du får en kommentar.
Ragnhild